«Hvorfor får 50 prosent av befolkningen utilstrekkelig hjelp i helsevesenet?»

I forrige uke la Kvinnehelseutvalget fram sin rapport om kvinnehelse i Norge, som viser at det fortsatt er stor forskjell på hvordan kvinner og menn behandles i helsevesenet. Rapporten oppsummerer funnene i fire punkter:

1) Kvinnehelse har lav status

2) Det er manglende samordning

3) Det eksisterer en sviktende kunnskapsbro

4) Kvinners stemmer får lite gjennomslag

I rapporten påpekes fravær av forvaltningsstruktur som ivaretar hensynet til kjønn og kjønnsforskjeller i helse, og av et systematisk arbeid som står i kontrast til den politiske ambisjonen om å løfte kvinnehelsefeltet. Sykdommer som rammer kvinner i større grad enn menn har lavere status, og kvinners stemmer har ikke fått gjennomslag i utformingen av helsepolitikk og helsepraksis gjennom årene.

Dessverre viser det seg at behandling av kvinner gir lite penger i kassen for sykehusene. Dette kan skyldes at mange av de vanligste kvinnesykdommene, som for eksempel endometriose og fibromyalgi, har lav status og gir mindre utbetaling enn andre diagnoser. Dette er en utfordring for kvinnehelsen i Norge, da det kan føre til at sykehusene prioriterer behandling av andre pasientgrupper for å tjene mer penger. Kvinner kan oppleve at deres helseproblemer blir nedprioritert, og at de ikke får den hjelpen de trenger.

Rapporten peker også på manglende kunnskap og forskning på kvinnesykdommer, og at kjønn ikke er et tema i flertallet av norske behandlingsstudier. Kvinner pålegges unødig smerte ved at kvinnesykdommer ikke anses viktige nok til å gis prioritet. Det bør også satses på forskning og kunnskapsutvikling innenfor kvinnehelsefeltet, slik at flere kvinner kan få riktig diagnose og behandling.

Kvinnehelseutvalget viser også til eksempler der kvinner får dårligere behandling, for eksempel er det langt flere menn enn kvinner som får ultralydundersøkelse av hjertet ved konsultasjon. Dette kan forsinke diagnostisering og dermed hjelp.

Hvorfor blir ikke kvinner hørt og prioritert i helsevesenet, akademia og av myndighetene?

Det er tydelig at kvinnehelsens status må økes, ansvaret for kvinnehelse må plasseres der det hører hjemme, og det må sørges for at kunnskap om kvinners helse når ut til helsetjenestene. OG IKKE MINST - DET MÅ SETTES AV MIDLER TIL DETTE ARBEIDET for å sikre at det blir gjort en reell innsats. La ikke dette bli nok en rapport som det ikke gjøres noe med, før neste rapport kommer om 20 år…

På mange områder har vi kommet langt når det gjelder likestilling i Norge, men på dette feltet har vi helt klart kommet til kort!