Det er vår felles innsats som skal forsvare Norge

Mye står på spill – i Norge, i Europa og i verden rundt oss. Vi har bråvåknet til en ny virkelighet der Europa må ta større ansvar for egen sikkerhet og økonomi. I dette bildet er totalforsvaret ikke et prosjekt for «noen andre», men en felles oppgave. Da må også bedriftene – i hele landet – ha en tydelig rolle. 

Vi lever i en urolig tid, der tillit, samhold og stabile institusjoner ikke kan tas for gitt. Nettopp derfor må vi styrke det som binder samfunnet sammen: samarbeidet mellom myndigheter, sivilsamfunn og næringsliv. Motstandskraft bygges i fredstid – i hverdagen, i arbeidslivet og i lokalsamfunnene våre. 

I Innlandet er dette lett å forstå i praksis. Bedrifter er mer enn bunnlinjer. De er arbeidsplasser, lærlingplasser og ryggraden i lokalsamfunnene våre – og de skaper verdiene som finansierer velferd, beredskap og forsvar. Her handler det om industri og teknologi, skog- og treverdikjeder, landbruk og matproduksjon, bygg og anlegg, reiseliv – og ikke minst transport og logistikk. 

I totalforsvarssammenheng er bedriftene også operativ kapasitet: kompetente folk, maskiner og utstyr som virker, IKT og data som må beskyttes, lager, verksteder og produksjon som må holdes i gang – og verdikjeder som må fungere også når situasjonen blir mer krevende. 

Trusselbildet er mer sammensatt enn før. Skillet mellom fred, krise og konflikt er mindre tydelig, og virkemidlene spenner fra cyberangrep, svindel og spionasje til press på handel og forsyningslinjer. Med et historisk forsvarsløft i Norge og Europa handler beredskap derfor også om drift, leveranser og evnen til å holde samfunnshjulene i gang. For Innlandet er dette ekstra konkret: Vi er Norges matfat, har stor produksjonskraft, sterke leverandørmiljøer og viktige transportårer. 

Behovet for forsvarsmateriell og beredskapsløsninger øker. Bedrifter i Innlandet kan bidra som leverandører og samarbeidspartnere – med teknologi, komponenter, materialer, transport, vedlikehold og tjenester med både sivil og militær bruk. Skal vi lykkes med opprustningen, må mer av den industrielle kapasiteten tas i bruk. 

I praksis kan bedriftene bidra ved å sikre transport og logistikk, holde mat- og vareforsyningen i gang, stille verksteder og reparasjonskapasitet når utstyr og infrastruktur må fikses raskt, og styrke digital motstandskraft gjennom robuste IKT-løsninger og cybersikkerhet. Summen av disse bidragene er avgjørende for at samfunnet fungerer under press. 

NHO har nylig spurt medlemsbedrifter i Innlandet om beredskap og totalforsvar. Svarene er tydelige: Viljen til å bidra er stor, men mange mangler en «dør inn» til myndighetene og et klart bilde av hva som forventes. Seks av ti ønsker å bidra aktivt i en krise, men bare fire av ti opplever at de i dag er en del av totalberedskapen. Hele 72 prosent etterlyser klare kontaktpunkter. 

Skal samspillet i totalforsvaret styrkes, må næringslivets rolle tydeliggjøres. Myndighetene må invitere bedriftene tidligere inn i planverk og øvelser, avklare ansvar og etablere kontaktpunkter som fungerer i fredstid. Samtidig må motstandskraft og konkurransekraft gå hånd i hånd: Skal bedriftene levere på beredskap, må rammevilkårene gjøre det mulig å beholde kapasitet, kompetanse og produksjon i Norge – også i Innlandet. 

For dette handler ikke bare om planer og strukturer, men om tillit, samhandling og evnen til å bruke ressursene vi allerede har. Når krisen rammer, starter ikke forsvaret ved grensen – det starter på jobb, i bedriftene og i lokalsamfunnene våre. Derfor er det vår felles innsats, hver dag og i hele landet, som i siste instans skal forsvare Norge.