Flyktninger får god hjelp i Kongsvinger

I Mittkongsvinger.no den 3. mars skrives det om den innsats Nødhjelp for Ukraina har gitt til mange i Kongsvinger-regionen etter krigens utbrudd i februar 2022.

Det uttrykkes en bekymring for hvem som nå skal hjelpe flyktningene som ankommer og bosettes, da kommunene i regionen ikke dekker leiekostnader for lokaler til de frivillige.

Som NAV-leder og ansvarlig for flyktningetjenesten i Kongsvinger vil jeg gjerne nyansere bildet og uroen som kanskje oppstår, når det sås tvil om at flyktninger får hjelp fra kommunene. Det påpekes nærmest at folk også må stå med lua i hånda for å få hjelp.

Bosetting og etablering

Det er ulikt hvordan kommunene i regionen har bygget opp sin flyktningetjeneste, og utgangspunktet for denne kronikken er hvordan vi arbeider med dette i Kongsvinger kommune.

Kongsvinger kommune bosatte 87 flyktninger i 2022, og vi har vedtatt å bosette inntil 120 i 2023. Dette er en betydelig økning mot de senere år, men vi har en god flyktningetjeneste i kommunen som ivaretar bosettingen.

Ved bosetting av flyktninger har kommunen tatt sikte på å finne egnede boliger og etablere flyktningene med nødvendig utstyr, slik at de klarer seg en tid fremover.

Så ytes det introduksjonsstønad til familiene, som betyr at de skal kunne skaffe seg mer eller annet nødvendig utstyr etter hvert som de bor og integreres i samfunnet. I tillegg forsøker vi å bistå med at mange får seg arbeid eller gjennomfører skole, for at de skal kunne mestre eget liv best mulig og bli selvforsørget.

Vår offentlige innsats handler om å bidra til å gjøre folk selvhjulpne i størst mulig grad. Vi bistår med nødvendig hjelp i en startfase. Så har alle ut fra sine egne forutsetninger et selvstendig ansvar for å skape seg et så godt liv som mulig. Noen trenger mer hjelp over lengre tid, og det får de. Andre vil ordne seg selv og raskest mulig begynne i arbeid eller utdanning, og det får de.

Samtidig er det helt riktig som en av appellantene sa, at flyktningene må starte et liv på nytt og at de kommer med ingenting. Eller som påpekt av en annen appellant i artikkelen at fattigdommen i Norge er krevende for veldig mange.

NAV sitt mandat er å bidra til økt økonomisk og sosial trygghet

Vi bor i en region med høy grad av lavinntektsfamilier. Det gir økt utenforskap. Det påvirker ofte hvordan barn og familier har det. Det påvirker også helsen til de innbyggere som lever med mindre økonomiske ressurser enn mange andre.

Vi kan likevel ikke la det fremstå som at innbyggere eller våre flyktninger må stå i «matkø» når de trenger hjelp.

De mennesker som trenger bistand får dette ved å henvende seg til NAV, de kan oppsøke tjenesten for råd og veiledning, eller bruke våre digitale løsninger for å søke om hjelp.

NAV har et ansvar for å gjøre individuelle vurderinger, og der behovet tilsier det skal vi yte supplerende økonomisk bistand. Våre innbyggere kan ta kontakt med sin veileder eller med sitt NAV-kontor for å få vurdert muligheten til å få hjelp.

Mange innbyggere er fornøyd med den hjelp som ytes, samtidig som vi vet at vår bistand ikke treffer alle like godt. Dette må ikke forstås som at folk ikke får støtte og hjelp i krevende tider. Alle som søker hjelp hos NAV skal møtes med respekt og forståelse for sin situasjon. De skal få svar på sin søknad innen rimelig tid, og i tråd med de regler som gjelder for den enkelte sin livssituasjon.

Dette er det gode ved det norske velferdssamfunnet. Vi har løsninger lokalt og nasjonalt som er ment for å ivareta de fleste. Løsninger som er ment for å sikre sosial og økonomisk trygghet.

Vi arbeider aktivt i Kongsvingerregionen for å finne gode løsninger på utenforskap og å redusere fattigdom. Dessverre er dette et arbeid som tar tid, men vær trygg på at alle våre ansatte gjør sitt ypperste for å hjelpe flest mulig – best mulig !

Siden vi i NAV alltid vil lære av innbyggerne og utvikle best mulige tjenester, vil jeg over påske invitere noen av innbyggerne våre til et «innbyggerpanel». Det er gjerne innbyggere som har fått hjelp fra NAV, og som ønsker å bidra til felles forståelse for våre muligheter og utfordringer.

Slik kan vi høre mer om hva våre innbyggere er opptatt av, og om hvordan vi kan jobbe sammen for å redusere terskelen i å søke og motta hjelp fra NAV.