Debatt
Linn Alicia Slora Kristiansen seniorrådgiver NHO og Marit Storvik direktør i Eidisva Bioenergi
Framtida velges før stillings-annonsen er ute
Linn Alicia Slora Kristiansen seniorrådgiver NHO og Marit Storvik direktør i Eidisva Bioenergi
Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens holdning.
8.mars handler om rettigheter, muligheter
og likestilling. Men skal markeringen bety noe også for framtida, må vi løfte
blikket framover. Mot utdanningsvalgene som tas i dag – og arbeidslivet vi skal
leve av i morgen.
Skal Norge, og ikke minst Innlandet,
lykkes med omstillingen vi står midt i, må flere jenter velge teknologi.
Likevel er teknologifag fortsatt blant de mest kjønnsdelte utdanningsvalgene vi
har. Det er en utfordring – ikke først og fremst for jentene, men for
samfunnet.
Når jenter velger bort teknologi, velger
vi som fellesskap bort kompetanse vi kommer til å trenge mer av, ikke mindre, i
årene som kommer. Energiomstilling, digitalisering, kunstig intelligens, helse-
og velferdsteknologi og beredskap er ikke nisjer. Det er selve grunnmuren i
framtidas arbeidsliv – også her i Innlandet.
Samtidig vet vi at mange valg tas tidlig.
Ofte lenge før videregående. Lenge før stillingsannonser skrives. Derfor er det
ofte for sent når annonsen er ute. Da har mange allerede valgt bort. Det ser vi
også i praksis. I Eidsiva Bioenergi er det i dag én jente blant 15 lærlinger på
automasjon. Det er dessverre ganske representativt for tekniske utdanninger.
Samtidig vet vi at det ser helt annerledes ut i andre studieretninger, som
helse. Mønstrene er tydelige – og de starter tidlig.
For mange jenter framstår teknologi
fortsatt som noe smalt, teknisk og litt fjernt fra hverdagen. Det er egentlig
ganske rart. For det er nettopp teknologi som brukes til å løse de store
spørsmålene mange bryr seg om. Når jenter ikke kjenner seg igjen i
teknologifagene, handler det sjelden om evner. Oftere handler det om at de ikke
ser meningen. Rekruttering av jenter til teknologi handler ikke bare om
likestilling. Det handler om å lage smartere, bedre og mer treffsikre løsninger
som faktisk fungerer for hele samfunnet.
Vi ser også at ord betyr noe.
Studieretninger som har skiftet navn til for eksempel «Energi og miljø», har
fått langt flere kvinnelige søkere. Samtidig vet vi at stillingsannonser med
titler som «teknisk driftsingeniør» ofte ikke tiltrekker seg én eneste kvinne.
Det sier noe om hvor mye språk, bilder og forestillinger har å si.
På Jenter og teknologi-dagen fortalte
flere av jentene at de aldri hadde tenkt på tekniske fag som et alternativ.
Ikke fordi de ikke kunne, men fordi det ikke falt dem inn. Flere oppdaget også
at det å velge noe annet enn «alle andre» kan være en styrke – en måte å skille
seg ut og få muligheter som ikke alle har. Det sier mye om hvor sterkt vaner og
tradisjon styrer valgene våre.
Skal vi få flere jenter inn i teknologi,
skjer det ikke av seg selv. Bedrifter, skoler og utdanningsinstitusjoner må dra
i samme retning. Vi må vise fram bredden i teknologifagene, invitere jenter inn
tidlig, bruke rollemodeller aktivt – og tørre å stille spørsmål ved hvordan vi
snakker om både utdanning og jobber.
8.mars minner oss om at likestilling ikke
bare handler om historien vi ser tilbake på, men om valgene vi legger til rette
for framover. Skal framtidas løsninger fungere for hele samfunnet, må flere
jenter få kjenne at teknologifagene også er deres arena. Ellers risikerer vi å
stå der igjen – med gode intensjoner, fine markeringer og stillingsannonser som
kommer litt for sent.
I dag kan vi feire det vi har fått til.
Men vi bør også stille oss spørsmålet:
Hva gjenstår – og når begynner vi?