Totalberedskapen bygges der folk bor – og bedriftene er nøkkelen

Hvilken rolle bedriftene skal ha i norsk totalberedskap vil trolig være på toppen av dagsordenen i året som kommer. Når krisen rammer, må hele samfunnet – stat, kommune, frivillighet og næringsliv – stå sammen. Totalberedskap er først og fremst et lokalt prosjekt. Bedriftene i Innlandet kjenner terrenget, lokalsamfunnene og har kompetansen som må mobiliseres når det gjelder som mest. 

Bedriftene som beredskapsressurs 

NHOs medlemmer leverer tjenester som holder samfunnet i gang: vakthold, beredskap, sikring av bygg, renhold, kantinedrift, eiendomsforvaltning og bemanning. Dette er tjenester som gjør at kritisk infrastruktur fungerer – også når alt annet vakler. I lokalsamfunn er disse særlig viktige for å opprettholde viktige funksjoner. 

Det handler om alt fra å holde sykehus, jernbane, veier, datasentre og offentlige bygg trygge, til å sikre at mennesker får mat, rent vann og dagligvarer. I hverdagen er de ofte usynlige, i en krisesituasjon er disse bedriftene uunnværlige. 

Lærdom fra pandemien 

Covid-19 viste hvor viktig fleksibilitet og kapasitet i næringslivet er. Bedrifter leverte alt fra smittevernutstyr til sikkerhet på flyplasser og logistikk for vaksinasjonsprogrammet. Vi så også hvordan fleksibilitet, kapasitet og innovasjon i næringslivet gjorde det mulig å løse oppgaver raskere enn det offentlige kunne klart alene. Dette er erfaringer vi må bygge videre på – og videreutvikle. Uten næringslivet hadde vi ikke klart å håndtere krisen like raskt. 

Vi vet ikke hvilken krise som kommer 

Flom, ras, cyberangrep eller strømbrudd kan ramme lokalt og uventet. Dataangrepet mot Østre Toten kommune i 2021 eller mot Tietoevery som driftet Moelvens datasystemer i 2024 viser at hybride trusler og digitale angrep gjør samarbeidet mellom myndigheter og næringsliv enda viktigere.

Hva må til? 

• Faste samarbeidsstrukturer mellom kommuner, politi og næringsliv 

• Felles øvelser der private aktører deltar 

• Klare avtaler om beredskapstjenester før krisen rammer 

• Mindre byråkrati som gjør det enkelt for bedrifter å bidra 

Bedriftene sitter med kompetansen og ressursene som må mobiliseres når det gjelder som mest. Nå må myndighetene invitere næringslivet inn – systematisk, ikke bare i krisetid.